Arbeiderboliger på Myra i Kopperå – forvaltningsplan

Sted Meråker

Prosjekttype  Bygningsvern / forvaltningsplan for et kulturmiljø

Byggherre Meråker kommune

År 1998-2001

Firmaets rolle Registrering/dokumentasjon/tilstandsvurdering av arbeiderboliger på Myra, utarbeide forvaltningsplan.

Samarbeidspartnere Meråker kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Myra velforening.

 

Mottok Statens kulturminneråds pris for 2001.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Industrisamfunnet Kopperå i Meråker er definert som kulturmiljø i «Verneplan for Kulturmiljø» i Nord-Trøndelag. Kulturmiljøet Kopperå fremstår som et representativt industrisamfunn fra 1900-tallet, bygd omkring en hjørnesteinsbedrift. Nord-Trøndelag fylkeskommune og Meråker kommune har samarbeidet om å finne en god forvaltningsmodell for kulturmiljøet Kopperå. Området er nå regulert til spesialområde bevaring. Hensikten med dette er å bevare, videreutvikle og dels gjenopprette områdets kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessige kvaliteter.

Praksis arkitekter as har utarbeidet forvaltningsplanen for arbeiderboligene på Myra, på oppdrag fra Meråker kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Arbeidet med å finne en god forvaltningmodell for kulturmiljøet Kopperå har forøvrig hatt en sterk lokal forankring. Meråker kommune og beboerne i Kopperå har vist et stort engasjement. I tillegg har Elkem-konsernet som eier av smelteverket Kopperå, vært en positiv støttespiller. Dette har vært avgjørende for en god oppfølging og videreutvikling av kulturmiljøet.

En slik forvaltningsmodell var lite utprøvd i lokal og nasjonal sammenheng da den ble utarbeidet. Målet for planarbeidet har vært å utvikle et praktisk og godt forvaltningsredskap, med overføringsverdi til andre bevaringsområder.

Dette arbeidet ble belønnet med Statens kulturminneråds pris for 2001, som gikk til Myra velforening i Meråker kommune, Nord-Trøndelag. Foreningen fikk prisen for forbilledlig innsats i arbeid med å ta vare på elleve arbeiderboliger på Myra, en del av Kopperå industrisamfunn.

Gratulerer!

 

 

Kopperå-samfunnet avspeiler sosiale strukturer: klassesamfunnets organisering er lesbar ut fra bl.a. boliglokalisering, støttet av historie, tradisjon og andre immaterielle kulturminnner.

Kulturmiljøet Kopperå består av 4 karakteristiske element, som har hver sin geografiske utstrekning og karakter, og tilhører hver sin periode:

  • «Uta-Elva»-området, som består av funksjonærboliger, Verksgården og Kopperå kapell fra 1930-tallet.
  • «Kopperå I» Bygningene som omkranser Kontordammen (funksjonærboliger, kraftstasjon, administrasjonsbolig, direktørbolig, Fjellheim, arbeiderkantine osv. (1900-)
  • «Nea lina», som består av arbeiderboligene på Myra fra 1915.
  • «Åvva lina», som består av «Egne hjem»-området med boliger fra 30- og 50-tallet.

Fabrikkbygningen og bygninger som kommer nært inntil denne, og anleggene knyttet til kraftproduksjonen, samt restene av den første fabrikken som ble oppsatt i 1900 er en annen hoveddel i miljøet. Produksjonsmiljøet omfatter også hovednerven og kraftkilden i området som er elva Kopperåa.